I dag ble Dronning Fjellrose skikkelig imponert over meg da jeg faktisk kommuniserte med henne.
Jeg gikk bort til henne, så bedende på henne og peip, og hun skjønte ikke hvorfor jeg gjorde det. Vi hadde vært på langtur, og alt skulle være i skjønneste orden tenkte hun. Jeg hadde både vann og mat i skåla mi også.
Siden hun ikke forstod meg, gikk jeg og la meg foran en lang benk, med hodet inn mot benken, og sånn har jeg aldri gjort før.
Da skjønte hun hva jeg prøvde å si til henne:
Jeg hadde mistet den nye ballen min under benken, og jeg fikk den ikke ut. Så da hun la seg på alle fire fant hun den for meg.
Jeg lekte lenge med ballen min da jeg fikk den fram igjen.
Vi forstår hverandre vi:)
-Stella-
Jammen er du heldig du, Stella, først langtur og så krype Dronning Fjellrose inn og hentar ballen din. Korleis skulle du klart deg utan hu og korleis sku hu ha klart seg utan deg. Hu slenge skoa sine overalt og hadde da ikkje vært for at du samlar dei saman og legg dei midt på stovegolvet hadde hu sikkert ikkje funne dei.
SvarSlettSitt fint
Pappsen
Det er da det er kult å være både hund og hundeeier :) Du vet det Stella at vi hundeeiere pleier å elske å se hunder i full livsutfoldelse, så da anstrenger vi oss gjerne litt for å forstå hverandre.
SvarSlett