Medaljens bakside

I dag fikk jeg langturen min sammen med Dronning Fjellrose, Prinsesse-Vil-Ikke og ei prinsesse-venninne. Vi gikk ned til byen, og dere kan tro det var skittent på veiene. På Høgberget der vi bor er det hvit og fin snø, men nede i byen var det så visst ikke det.

 

Og det var da Dronning Fjellrose oppdaget medaljens bakside. Hvit hund på tur på skitten vei sammen med løpetid....

 

Dette er en labb, som ble foreviget da jeg måtte sette meg ned for å ta bort snø som satt seg fast i pelsen min...

 

Da vi kom opp til Høgberget igjen, møtte vi Picasso, en langhåret Dachs på tre år. Jeg har kommet så langt i løpetida mi nå at jeg mer enn gjerne la halen til sides, men Dronning Fjellrose fikk litt "små-panikk", så hun og eieren til Picasso valgte å gå hver sin vei etter et forsøk på angrep bakfra...

 

Jeg ble geleidet rett i dusjen da vi kom hjem. Men som Dronning Fjellrose sier, en mørk hund hadde jo vært akkurat like skitten, bare at det ikke hadde vært like synlig. Derfor er vi glad for at skitten vises, så det ikke er noen tvil om at jeg må ha meg en dusj når jeg kommer inn fra en sånn tur. (Men jeg liker det ikke mer enn sånn passe...)

 

Det var Prins-Umulius som fikk jobben med å børste meg, for Dronning Fjellrose og Prinsesse-Vil-Ikke skulle til Trondheim på shopping...

og der ble de lenge...

 

-Stella-